"Tenk at vi leser Quran på SKOLEN, mamma!"

Fra norsk grunnskole til en skole på Quran og Sunnah 

· Skole,Utdanning,Hijrah,Tarbiyyah,Amanah

"..vi har vært her i en uke nå og har akkurat innskrevet barna i skolen Alhamdulillah - tenk jeg gjorde dhur med rektor/ustadha på hennes kontor! Surrealistisk vi som er vant til Norge" 

Slik lyder en av mine første sms-er til mine søstre i Norge. Tidligere samme dag hadde adhan for salatul dhur kommet inn da jeg satt på ustadhas kontor, og den gleden over å være 'blant våre egne' manifesterte seg i det øyeblikket vi var ferdige med bønnen. Alle kampene, alt strevet med å stå i en evig oppoverbakke i relasjon til skolen i Norge: Nå hadde jeg nådd toppen. Relief! Men ikke bare jeg som forelder, også barna. Som min sønn sa: "Her er det ingen som kaller meg brunost! Mouallim tar oss med til masjid, OG spiller fotball med oss!" Som min datter gjentok, men med flere detaljer nå som vi er langt unna gamleskolen:

"I alle fagene vi hadde han, snakket han dårlig om religion. Som at det er fattige som tror fordi de må ha noen å be til for å få det bedre. En gang svarte jeg han og sa det ikke stemte, men så klarte jeg ikke si noe mer for jeg begynte å gråte. De sier til oss at vi har frihet, men vi har bare frihet til å velge det de syns er riktig."

Løvemammaen våkner, og jeg tenker inni meg: Hvordan våger han? Hvor arrogant og/eller ignorant, er man ikke dersom man opptrer slik foran andres barn, i sin posisjon som lærer? For hver slik historie- og de har blitt mange etter 10 år med barn i norsk barnehage og skole, minner jeg barna mine på at noen dessverre ikke vet bedre. De mener oppriktig at de gjennom sin posisjon som lærere, kan og bør påvirke barn til å vende seg vekk fra tro, for da redder de barn og deres barndom på bakgrunn av det vrangbildet de har av Islam. Noen mangler en grunnleggende respekt for at enkelte velger andre måter å leve livet enn de selv, og Alhaaamdulillah, vi er ikke sånn! Og som Allaah minner oss på i Quranen: Mange vil ikke bli fornøyde med oss før vi blir som dem. Min venninne fortalte om en gang hun hadde en lignende samtale med sitt barn, og barnet spurte da sin mor: "Så hvorfor er vi her?"

Det spørsmålet som min venninne fikk av sitt barn for ett års tid siden fikk også meg til å tenke dypt, og som jeg kan relatere til den konstrasten vi opplever nå på ny skole, i et annet land:

Respektfulle og meget inspirerende skoleansatte i forhold til oss som ortodokse muslimer, er nå en selvfølge og ikke unntaket.

Fra å gå i blandede klasser, går barna nå i rene gutte- og jenteklasser. Det syns de er råkult!

Fra å se "Klassen", "Lik meg," Disneyfilmer og "Supernytt" i spisefri, gjør barna salah dhur i klasserommet med sin mouallim/mouallimah. De store guttene blir med mouallim til masjid. Min eldste sønn er egentlig ikke stor nok til å bli med, men fikk lov etter å ha spurt daglig i flere uker.

Fra klare forventninger om å dusje naken med andre etter gym, gjelder Islamsk kleskode her. Det vil si klær som både guttene og jentene kan be med. Har de ikke det, kan de ikke bli med å be den dagen.

Fra desembermåneden hvor utfordringene akkumuleres, til en skole der muslimske høytider er implementert i årshjulet. Ingen God jul-kort og julenissefigur, men heller 'utla saida - kort og vakker masjid-dekorasjon.

Istedet for å pugge Bli me' sangen, memoriserer barna nye surah, hadeeth, seerah og adhkar med stor iver.

Ingen matpakke-politi. Her er det opp til foreldrene til hver enkelt barn hva barna har med seg til måltidene på skolen.

Som min eldstedatter sier når jeg spør henne tenke over den største kontrasten etter hennes mening:

"I Norge er skoledagene kortere, men føles så mye lengre. Her er skoledagene lange, men de går så fort. Her utfordres jeg mer faglig, og vi lærer noe interessant hele tiden (mer faglig innhold.) Spesielt den dårlige oppførselen fra mange av elevene i gamleklassen var slitsom, sånn er det ikke her."

Å sende barna til skolen nå- en skole som gir næring til deres fitrah- å se de mestre og blomstre, MaashaaAllah, tabaarak Allah - føles som å seile på en rosa sky forbi den evigbratte bakken jeg snublet i tidligere. Måtte Allah belønne deres lærere og rektorer for alt de gjør for våre små, og måtte Allah skjenke alle muslimske familier som ønsker det, den samme muligheten. Måtte Allah beskytte og bevare Ummahs små, og gi oss voksne styrke, mot og utholdenhet til å holde fast på Quran og Sunnah i vår tarbiyyah av våre barn, en amanah fra Allah.

Allahumma Ameen.