Skolens svik mot muslimske foreldre

Historier fra innsiden

Det er 12 år siden vi satt rundt vår far som var familiemegler og støttekontakt, og han fortalte oss om de forskjellige historiene han var vitne til hos muslimske familier. Han fortalte oss blant annet om hendelser hvor barneverntjenesten hadde begått urett mot barnefamilier. Han brukte disse historiene som en advarsel for oss i fremtiden. Der og da føltes det så uvirkelig at visse barnehageansatte, skoleansatte og helsesøstre kunne fremsette løgner om muslimske familier til barneverntjenesten, bak familienes rygg. Og at barnevernet står klare, utålmodige for å sette i gang sak mot foreldrene.

Etter disse årene sitter jeg og mine søsken som jobber på skole og har et stort nettverk rundt oss, og ser nå i praksis disse advarslene faren vår prøvde å gi oss for flere år siden. Vi har i perioder i løpet av årene som ansatte på skoler i Norge gått gjennom psykisk stress, som konsekvens av forsøk på å bekjempe urett på skolen. Vi har vært vitne til hendelser både på skoler vi har jobbet på og andre skoler, hvor elever med muslimsk bakgrunn nærmest ble forfulgt av ledelsen og enkelte lærere, uten gyldig grunnlag eller rettmessige årsaker. Disse elevene levde under trygge og gode oppvekstsvilkår, men de har noe til felles, - mange av disse muslimske elevene og deres familier har gode og sterke islamske verdier.

Vi er klar over at omsorgssvikt finner sted hos noen familier, og de trenger et støtteapparat i systemet for hjelp og veiledning. Men dessverre har det blitt avslørt gjennom studier i flere år, betydelig kompetansesvikt og systemsvikt mot mange familier. Men det er et helt kapittel for seg selv. I dette blogginnlegget vil vi opplyse muslimske mødre hvordan barnevernet sammen med enkelte skoler og barnehager, utsetter muslimske foreldre for alvorlig stress, angst og frykt for å bli frarøvet sine elskede barn. Muslimske familier blir tvunget til å gi slipp på sine islamske verdier, eller gi slipp på noe enkelt som en verdig oppdragelse. Det er rettet mot foreldre som under trygge og sunne rammer ønsker å sette grenser for sine barn.

Følgende hendelser fra forskjellige skoler:

En hendelse som psyket oss i flere uker var da søsteren min som var kontaktlærer fikk en mistanke om at tre elever i hennes klasse brukte læringsbrettet til noe annet enn skolearbeid. Hun dro inn læringsbrettet for å ta en sjekk gjennom logglisten. Hun skalv når hun gikk gjennom loggen, tårene rant og hun klarte ikke å klikke inn på alle linkene. Hun fant ut at de hadde brukt læringsbrettet i fritiden til å surfe på nettsider for (svært grov) pornografi. Hun innkalte foreldrene til et møte. Foreldrene var klare på sekundet for å samarbeide med skolen, og finne ut hvordan de skal hjelpe disse elevene og hindre dem fra å søke på noe som er så ødeleggende for deres psykiske og fysiske utvikling. Ledelsen fikk vite om denne hendelsen og innkalte søsteren raskt til et møte sammen med rektor og sosiallæreren før møte med foreldrene. Søsteren fikk en dårlig følelse, for sosiallæreren er en av de på skolen som følger visse muslimske elever ganske tett. Hun har blant annet tvunget og skremt noen foreldre til å få deres barn til å slutte på koran/arabisk skole på hverdager, fordi det kolliderer med Aktivitetsskolen som er “obligatorisk” til klokken 16, noe som ikke stemmer. Hun har tatt ut jenter som har av egen fri vilje hatt lyst til å ha på seg en fin rosa blomsterhijab til skolen. Dette skremte foreldrene som ikke lot døtrene sine gå med den fine rosa hijaben til skolen lenger. Hun har tatt ut noen muslimske elever til samtaler, fordi de ikke er med på diskokveldene etter skoletid, eller at de ikke deltok på halloween klassefest.

Under det møte fikk søsteren følgende beskjed "… disse tre elevene kommer fra en bakgrunn hvor nakenhet og seksualitet før ekteskap er ganske tabubelagt, dermed ønsker vi at du legger fram for foreldrene deres en mer barnevennlig alternativ for deres nysgjerrighet når det kommer til nakenhet og seksualitet.. Det er også viktig at vi overbeviser foreldrene om at elevene ikke har gjort noe galt”. Søsteren ble opprørt! Hun viste dem nettsidene igjen, i håp om at de skal skjønne hvor alvorlig dette er, men dessverre tok det ikke like alvorlig og undervurderte hele situasjonen. Hun forklarte rolig og høflig at hun ikke var helt enig, og at hun skulle bearbeide en bedre plan til møtet, men ledelsen var tydelig på hva de ønsket. Hvis hun ikke var villig til å følge deres plan så trengte ikke hun følge opp denne saken. Møte ble avsluttet, og hun ga seg ikke. Søsteren tok en risiko, og ringte to av de tre elevens foreldre og advarte om hva som kan bli sagt på møte. Dagen var kommet og sosiallæreren ledet de tre separate møtene. Hun bagtelliserte handlingene til elevene, og forklarte hvor godt barn har av å ha ett normalt forhold til kropp, nakenhet og seksualitet. Tillegg prøvde hun å drøfte andre “barnevennlig” alternativer. To av foreldrene var ganske tydelig frustrert og nektet å høre på, de mente at barnet sitt ikke skulle eksponeres for noe som helst av alternativer, og spesielt ikke i en så tidlig alder. Det ble en lang og opphetet diskusjon mellom foreldrene og ledelsen, en av fedrene stod opp ganske sint og dro fra møtet.

 

Dagen etter ville skolen sende en bekymringsmelding mot ham til barnevernet, for makt- og kontrollmisbruk mot barnet sitt. I den bekymringsmeldingen hadde sosiallæreren med samtykke fra rektor plutselig en rekke andre punkter som hun mente var “omsorgssvikt”. De innkalte søsteren min til ett nytt møte hvor hun skulle bekrefte og godkjenne noen av punktene. Hun så ondskapen mot denne familien i deres øyne, og spurte om hun kunne få skjema og tenke litt på det. Det ble en lang og tung prosess for både søsteren min og foreldrene til den ene eleven. Foreldrene ville ingenting annet enn å sette grenser for sine sønner, og dette var resultatet! Med Allahs vilje ble saken henlagt etter fire måneder med frykt, tårer og angst, noe som resulterte til at familien pakket tingene sine og byttet skole.

broken image

 

En jente som går i 7.klasse bestemte seg for å bruke hijaben fast da ramadan startet. I skolegården møter hun venninnene sine stolt og lykkelig, og de gratulerer henne. Inne i klasserommet spør læreren henne om hun hadde begynt fast og hun sier ja. Videre sier læreren foran hele klassen - “men så trist, skal du skjule det vakre håret ditt”. Jenta blir sjokkert over kommentaren og smiler forsiktig tilbake. Etter fire dager, kommer sosiallæreren på en “spontan” besøk til klassen og later som hun ikke vet at eleven har begynt med hijab, får øye på henne, går bort, stryker henne forsiktig i ryggen og sier;

- “Oi, har du begynt med hijab?”

- “Ja.” Sier jenta mens hun smiler fornøyd.

- “Kom, skal vi snakke litt ute så vi ikke forstyrrer klassen. “

Der startet kampen mot hijaben hennes. Og ja, hun er ikke den eneste jenta med hijab på skolen, og ikke alle blir tatt ut og spurt om hijab. Men vel å merke, kommer denne eleven fra en “kontrollerende og konservativ” familie ifølge skolen, fordi hun ikke deltar på diskokveldene for trinnet, eller hallowen festen og skoleballet som var. En jente som er blid, gjør det bra på skolen faglig og sosialt. Hun får lov til å velge om hun skal bruke hijab eller ikke av foreldrene i alder av 13, hvor konservative og kontrollerende kan de være?! Men skolen hadde en rapport av eleven med noen bemerkelser som de mente var “bekymringsverdig”. Foreldrene fikk ikke vite om dette, frem til jentas lillebror som gikk i lavere trinn ikke ville være med på prideaktiviteter, for da sendte skolen en uredelig bekymringsmelding til barnevernet.

 

broken image

 

En mor skal til en helsesamtale på skolen sammen med datteren sin som har startet i første klasse. Hun og datteren holder hender, kommer smilende inn til kontoret, hilser på helsesøsteren og setter seg ned. Moren legger merke til at helsesøsteren studerer klesstilen hennes. Hun har på seg en svart jilbab. Møte starter fint, til de begynner å gå inn på de forskjellige temaene om kosthold og vold. Helsesøsteren viser frem bilder av forskjellige matvarer, og forteller om de forskjellige matvaregruppene og nøkkelhullet, deretter ser hun på den lille jenta og sier “… kanskje der hvor mamma kommer fra ikke vet hva det nøkkelhullet betyr, du kan fortelle at det er merket for sunne matvarer.” Moren blir sjokkert, og ser på helsesøster og svarer med at hun er født og oppvokst i Norge, og vet godt hva det nøkkelhullet betyr. Og det er langt fra en profesjonell måte å videreføre denne informasjonen på. Hvilket inntrykk sitter et barn med av sin mor etter en slik kommentar fra helsesøster?

Deretter tar hun frem kort med ansikter med forskjellige følelser. Helsesøsteren tar frem det ene kortet hvor figuren er “sint”, og spør den lille jenta;

-” Har du sett mamma eller pappa sint?

-” Ja, jeg også blir sint noen ganger.” Svarer jenta.

-” Aha, hva gjør pappa når han er sint da?” Spør helsesøsteren

-” Hm, jeg vet ikke. Eller jo, han går ut.” Svarer jenta mens hun ler.

-” Slår du når er sint, det er vanlig at noen slår når de er sinte?”

-” Men lillesøster slår meg og da slår jeg tilbake, men mamma blir sint og sier det ikke er lov å slå” Svarer jenta.

Moren forteller at hun fikk hakeslepp og ble opprørt over måten helsesøster prøvde å legge føringer for hva barnet skal tolke bildene som. Videre fikk de beskjed om at jenta skulle veies i undertøy. Mor hjelper datteren med å kle av seg. Helsesøster undersøker kroppen hennes grundig. Det var mer enn bare vekt hun så etter. Deretter ber hun lille jenta om å ta av truse for underlivsundersøkelsen. Datteren ville ikke ta av truse, moren så at datteren hennes ble litt engstelig og hold hardt på trusa. Helsesøsteren ser på moren og spør om hun kan hjelpe til med å ta av truse. Moren spør hva underlivsundersøkelsen går ut på, - og får som svar at jenter fra kulturer hvor omskjæring er praksis vil bli undersøkt. Moren forteller hun ble kvalm og sint, men måtte holde seg rolig. Moren forteller helsesøsteren at de ikke kommer fra en slik kultur, og at omskjæring for jenter ikke er noe hun støtter eller i det hele tatt har hatt i tankene. Videre sier moren at det føles feil å tvinge datteren til en slik undersøkelse. Helsesøsteren virket misfornøyd og svarte “ja vel”. Etter to uker blir mor innkalt til et møte med helsesøster igjen, men ikke alene. Det var det en dame til som var tilstedet fra barnevernet i bydelen. Det fikk ikke hun noe informasjon om. Helsesøsteren mente at denne moren var nemlig den eneste som “nektet” datteren sin og bli undersøkt nedentil. Det var bekymringsverdig. I rapporten til barnevernet hadde ikke helsesøsteren skrevet hva moren svarte for seg da datteren ikke ville ta av truse. Det ble en tung og tragisk sak, hvor foreldrene ble tvunget til å bevise at datteren deres ikke er omskåret.

 

broken image

 

En annen mor som har en sønn som går i en barnehage, og føder barn nummer to. På grunn av vinter, fødsel, hormoner, noe som er helt naturlig og normalt får hun fødselsdepresjon. Men hun er fortsatt en god og trygg mor som gjør sitt beste for sine barn til tross for depresjonen. Hun får mye hjelp fra mannen og familien. En dag når hun skal hente sønnen sin fra barnehagen, står hun og snakker med en av ansatte og åpner seg om depresjonen, samtidig forteller hun at hun får mye støtte og at det har heldigvis gått fint. Barnehageansatte ga et uttrykk om at de ikke hadde skjønt det hvis hun ikke hadde fortalt, noe som betyr at barnehagen ikke har merket noe forandring i guttens adferd eller utvikling. Uten at denne moren vet sender barnehagen bekymringsmelding til barnevernet om bekymring for sønnen på grunn av morens depresjon. Gjett om denne bekymringen ikke gjorde tilstanden til moren enda verre..

 

Annen hendelse hvor en lærer sendte en bekymringsmelding på en gutt fra en praktiserende muslimsk familie. Læreren mente at gutten hadde sagt at han og søsken blir slått hjemme. Noe som ikke stemmer. Årsaken var at gutten ville ikke kle av seg å dusje naken foran alle elevene i dusjen. Læreren tolket det slik at eleven har et komplisert forhold til kroppen og nakenhet, noe som er så naturlig, og det vekket bekymring om mistanke til vold. Det mest grusomme var at denne gutten og hans søsken ble tatt umiddelbart av barnevernet og foreldrene fikk ikke lov å se dem i ett døgn. De hadde ingen makt over sine barn i løpet av en ett døgn. Foreldrene forteller det var det verste de gikk gjennom, mor kastet opp av kvalme og sorg, gråt, sov ikke og spiste ikke i løpet av de timene barna deres var borte. Med god hjelp fra to advokater fikk de dem tilbake, men måtte være under observasjon i 5 måneder.

 

broken image

 

En annen elev hadde tatt med noe hjem som ikke var hans. Dagen etter følger faren han til skolen og inn i klassen, faren leverer tingen tilbake og får beskjed om at eieren hadde blitt veldig lei seg for at sønnen hans hadde tatt noe uten å spørre. Faren med en streng stemme går ned på knær og holder sønnen rundt armene, og forklarer sønnen sin hvorfor det ikke er riktig, og at det er haram. Læreren sendte bekymringsmelding med en dramatisk beskrivelse av hendelsen, at han skrek og nærmest ville slå sønnen sin, og at læreren måtte stoppe han. Når faren skulle hente sønnen sin, blir han videresendt til et rom hvor læreren sammen med ledelsen og barnevernet forteller han at han ikke får sønnen med hjem på grunn av bekymring og mistanke om vold. Ble en lang prosess og mange møter for foreldrene, uten hell. Sønnen er nå plassert hos ikke-muslimsk fosterfamilie utenfor Oslo, uten noe form for kontakt med familien. Til tross for at gutten selv vil hjem til familien sin, blir han fristet og lokket av fosterfamilien i samarbeid med barneverntjenesten med materialistiske ting og morsomme aktiviteter slik at han skal glemme sin elskede familie.

 

Vi har jobbet og jobber på skoler i belastende områder, hvor det er økt ungdomskriminalitet. Og når man spør foreldrene til disse ungdommene hvor det har skjært seg, får man ofte høre at mange foreldre ble fratatt retten til å sette grenser for sine sønner. Frykten for sunn grensesetting grunnet skole og barnevernet er et kjent fenomen, noe som absolutt ikke skal eksistere. Fra barnehagealder får barn styrket den oppfatningen om at de kan bestemme på en meningsløs måte. Foreldre mister sakte men sikkert autoritet som en god og omsorgsfull forelder. Det skjer og har skjedd at det utvikler seg til at barnet truer sine foreldre med barnevernet for å få frie tøyler.

 

På et foreldremøte i en skole i en bydel hvor det er et ekstremt tungt miljø blant ungdommene, ble det foreslått fra foreldrenes side at skolen kunne invitere politiet og barnevernet til et møte, slik at de sammen med foreldrene kunne drøfte situasjonen i området. Få tips og råd til hva foreldrene kan gjøre fra deres side slik at deres barn ikke havner i dårlig miljø, altså forbyggende tiltak. Politiet kommer på banen med fine tips til foreldrene. Hvis de for eksempel ser deres unger komme brått med nye klær, er fnisete, sprengt røde øyner, sløve, gir tegn til dårlig miljø, så bør foreldrene sjekke lommer, spørre konkrete spørsmål hvem de har vært med, engasjere seg mer i barnas liv, og så videre.

Men når barnevernet kommer fram på scenen, forkaster de alle råd politiet kom med. For ifølge deres liste kan alt dette oppfattes som misbruk av kontroll og føre til bekymringsmeldinger. Fra lettede foreldre som var klare for å jobbe med råd som politiet kom med, til frustrerte og fortvilte foreldre. Istedenfor å komme med deres råd til hva desperate foreldrene bør gjøre for å skåne deres barn fra gjengkriminalitet, knivstikking, salg av rusmidler, slåsskamper og lignende. Tvert imot stod barnevernet der og nærmest truet foreldre med omsorgsovertakelse hvis foreldre ønsket å sette sunne grenser for sine barn for å skåne dem fra et dårlig miljø. Disse rådene blir sett på som grunnlag for å kunne opprette barnevernssak mot foreldre. Det har til og med vært tilfeller blant oppriktige og gode lærere som ser en negativ utvikling på elever, men tør ikke og si fra for det kan være "æreskrenkelse" mot eleven og frykter å miste jobben.

 

broken image

Far hadde en venn som jobbet flere år i barnevernet og han ble på brutalt vis sagt opp, fordi han tok med barn og ungdommer på fotballkamp istedenfor utesteder, eller turer på fjellet og trening istedenfor konserter etc. Han prøvde å hjelpe barn og ungdom til å skape en sunn livsstil både psykisk og fysisk i en sårbar situasjon, noe barnevernet tydeligvis ikke ønsket, og direkte mente han "saboterte" jobben deres.

 

Det er hjerteskjærende å se foreldre legge lit til den norske skolen. Oppriktige foreldre sender det mest dyrebare de eier i dette livet til skolen, men det foregår en hyklersk kamp mot disse foreldrene og deres barn. Det skrives ned mye feilinformasjon og løgner. Uttalelser blir vrengt. Falske og uærlige observasjoner. Foreldre som vil ingenting annet enn å oppdra sine barn etter rene og fine muslimske verdier, som verken barnet, skole eller samfunnet tar skade av. Tvert imot, bringer disse verdiene bare godhet til samfunnet. Alhamdulillah så har vi også kjennskap til fine kollegaer, lærere som heier på disse foreldrene. Noen av dem velger til og med å stille opp for disse familiene, men dessverre blir majoriteten av dem ikke hørt. Vi skulle ønske det eksisterte en muslimsk organisasjon eller en støttegruppe med sterke fagmiljøer som man kan kontakte for veiledning og støtte i slike saker. Det er synd at man står der alene og noen føler seg hjelpeløse ovenfor sine elskede barn. Vi råder alle til å være i konstant dialog med sine barn om alt som skjer på skolen. Spør ledelsen, helsesøster, hvem enn du er i møte med angående dine barn om rapporter og journaler.

Foreldre, det er på tide å våkne.