Mamma er den første skolen

En introduksjon til undervisning av egne barn

 

broken image

Abu Huraira rapporterte: Profeten, fred og velsignelse være med ham, sa: «Intet barn blir født, uten at det er på fitrah (mennesketsnaturlige tilbøyelighet til å tilbe Allah alene). Foreldrene hans gjør ham til en jøde, eller en kristen eller en magier. Når et dyr føder et barn med intakte lemmer, ser du noen feil?» 

Kilde: Ṣaḥīḥ al-Bukhārī 1292, Ṣaḥīḥ Muslim 2658. Grad: Muttafaqun Alayhi (enighet om autentisitet) ifølge Al-Bukhari og Muslim

Dette er din introduksjon til hvordan du selv kan lære barna dine om islam, eller lære dem Qur’an hjemme. Jeg vil på et senere tidspunkt, in shaa Allah, publisere egne innlegg som spesifiserer hvordan man kan undervise Islamske studier eller Qu’ran hjemme i praksis. Dette er kun ment som en introduksjon til temaet.

Som muslimer vet vi, eller burde i det minste vite, at våre barn er et ansvar som Allah har gitt oss og dermed noe vi vil bli spurt om på dommens dag. Dette betyr ikke bare at vi har ansvar for eksempel for deres fysiske helse, som man ivaretar
gjennom ernæring, å gi medisinsk hjelp når det er behov for det, fysisk aktivitet, og så videre. Det er heller ikke tilstrekkelig, om man sikter mot å oppfylle sine plikter på dette området, å kun fokusere på barnas akademiske
eller sekulære utdanning. Ja vi alle trenger en form for utdanning, men man må balansere denne «verdslige» utdanningen med søken av kunnskap om vår religion. Og det bringer oss inn på temaet for i dag. For det kan være stor avstand mellom teori og praksis når det gjelder undervisning av egne barn.

De aller fleste muslimske foreldre, og spesielt mødre, som har en tendens til å være mest involvert i alt som har med barna å gjøre, ønsker khayr (godt) for sine barn. De ønsker å gi sine barn det absolutt beste på alle områder, inklusive
barnas islamske utdanning. Men spørsmålet er, hvordan får man til dette i praksis? I planleggingsprosessen før dette innlegget spurte jeg noen mødre hvilke utfordringer de har opplevd i forbindelse med forsøk på å undervise
barna sine selv. To gjengangere var at barna ikke er interessert eller viser motvilje til å gjennomføre undervisningen man har planlagt. Hva kan man gjøre for å komme seg forbi disse utfordringene?

Først vil jeg si, spesielt til de som enda har små barn, at det som letter motstanden fra barna er at de vet at noe er en rutine. De vet det er noe som skjer for eksempel hver eneste morgen eller kveld. Om man klarer å implementere en
daglig, kort rutine som er relatert til å lære om islam så er det veldig positivt. Man tenker kanskje at man ikke lærer noe på 5 minutter, men 5 minutter 7 dager i uken er 35 minutter i uka, eller 140 minutter i løpet av en måned.

Abu Huraira rapporterte: Allahs sendebud, fred og velsignelse være med ham, sa: "Ta opp gode gjerninger kun
så mye som du er i stand til, for de beste gjerningene er de som gjøres regelmessig, selv om de er få." 

Kilde: Sunan Ibn Mājah 4240. Grad: Sahih (autentisk) ifølge Al-Albani

Så hva med å lese Qur’an 5 min hver eneste morgen, og avslutte dagen med 5 minutter
høytlesning fra en islamsk bok? Selvsagt tilpasset dine barns nivå.

Det lønner seg å starte med noe lite, og jobbe seg oppover gradvis. Ikke forvent all verden på første forsøk om dette er noe barna ikke er vant med fra før. Jeg vet det er lett å se fine, inspirerende bloggposter, Instagram innlegg, Pinterest
bilder og så videre, hvor folk viser hvordan de underviser barna sine og alt ser enkelt og vakkert ut. Slik er ofte ikke virkeligheten. Barn vil ofte teste grenser, gjøre motstand, eller la seg distrahere av ting de synes er mer gøy.
Og dette gjelder også for andre ting. For eksempel vil de fleste foreldre kjenne seg igjen i at det noen ganger kan være en kamp å få barna til å ta på seg vinterklær, eller å få barna til å gå med på å pusse tenner, eller å få dem til å gjøre leksene sine. Men bare fordi det er utfordrende betyr det ikke at vi gir opp og lar barna pusse tennene kun et par ganger i året, eller lar dem gå uten vinterjakke når det er 10 minusgrader.

Det å lære å kjenne sin religion, å etablere et forhold til sin Skaper basert på autentisk kunnskap, er enda viktigere enn å pusse tenner eller gjøre mattelekser. Så nøkkelen er å ikke gi opp! Av og til når jeg underviser barna i islamske studier eller Qur’an så går det som en drøm, de er samarbeidsvillige, glade, man hører at de forstår og lærer. Det er en utrolig tilfredsstillende følelse som mor. Mens andre ganger er de i dårlig humør, eller man har en misfornøyd baby som sutrer, eller en klåfingret 1-2 åring som gjerne vil ødelegge det storesøsken driver med. Da gjelder det bare å trekke pusten dypt og komme seg gjennom det man skal gjøre så raskt som mulig, og eventuelt prøve å se hva man kan forandre til neste gang. For eksempel, kan man ta undervisningen mens babyen sover, eller kan man finne en måte å inkludere en ivrig 1-2 åring på? Kanskje de kan få eget ark og fargestifter eller noe annet som minsker lysten til å ødelegge for storesøsken.

En annen fordel med rutiner, som jeg refererte til tidligere i innlegget, er at dersom barna har en dårlig dag en av dagene så har man fortsatt kanskje 6 dager i uka der ting går bedre. Men om man kun prøver på slik undervisning 1 gang i uken eller måneden eller sjeldnere så vil man kanskje trekke konklusjon at dette ikke passer eller er for vanskelig, og dermed gi opp.

Det er viktig å påpeke at det ikke nødvendigvis finnes et eneste fasitsvar for hvordan man skal undervise for eksempel islamske studier. Kanskje man følger en oppgavebok, kanskje man benytter seg av ulike islamske barnebøker, kanskje man tar islamske bøker for voksne og tilpasser dem for barn, kanskje man finner et islamsk studieopplegg som man kan skrive ut fra nettet? Det finnes mange muligheter. Dette vil jeg in shaa Allah gå gjennom mer detaljert i kommende innlegg.

Videre kan man tenke over settingen for undervisningen man ønsker å få til. Om man tenker at man må sitte på stol inntil et bord eller en pult kan en del barn kanskje få assosiasjoner til lekser, som automatisk gir inntrykk av at dette er noe kjedelig og lite lystbetont. Hva med å sitte på sofaen/ på gulvet med noen puter/ ha undervisningen utendørs? Hva
med å servere varm/kald drikke? Hva med å kombinere det med for eksempel en god familiefrokost i helgen? Det finnes mange ulike måter man kan gjøre det mer innbydende og spennende for barna.

For barn som er større kan man kanskje kombinere en klasse i masjid med en aktivitet de liker etterpå, som en tur på
cafe eller noe lignende. Gjør undervisningen lystbetont så langt det lar seg gjøre, men unngå å gå i fellen hvor man gir en konkret belønning i form av godteri eller penger for hver eneste undervisning, ettersom dette på sikt kan
føre til at barna vil kreve mer og mer eller eventuelt nekte å være med på undervisningen dersom de ikke får en fysisk belønning for det.

Til slutt vil jeg nevne at en faktor for suksess er å unngå distraksjoner. Jeg har nevnt i tidligere innlegg at mine barn har tilnærmet ingen skjermtid, derfor har de ikke den holdningen at «jeg vil ikke lære om islam fordi jeg heller vil se på
iPad/TV/Playstation». Jeg ser det som en klar fordel, wa lillahil hamd. Samtidig vet jeg at dette ikke er realiteten for de fleste, så for de som allerede har barn som er vant med skjermtid regelmessig hadde jeg heller 1) begrenset
skjermtiden og 2) sagt at ja du kan få se (navn på program/spill) ETTER vi har gjort undervisningen vår. Dersom undervisningen ikke er gjennomført blir det ingen skjermtid, eller eventuelt ingen tur til lekeplassen e.l. for de som heller foretrekker det.

Det hjelper også at foreldrene selv går foran som forbilder ved at barna ser deg/dere lese Qur’an, høre på forelesninger og lignende. For eksempel, la barna se/høre deg sitte og lese Qur’an når de våkner på morgenen, sett på et islamsk foredrag mens du lager mat og gjør husarbeid. La barna se at dette er noe som også er viktig for deg, og ikke bare noe du vil «prakke på dem» men som du ikke lever etter selv. Det bringer assosiasjoner til ordtaket «gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør», hvilket er noe vi bør prøve å unngå. Islam er en komplett måte å leve på, og det er et gode for oss at vi
gjennom en islamsk livsstil til stadighet blir påminnet om vår Skaper og hva som er meningen med livet.

Ta gjerne kontakt med oss eller skriv i kommentarfeltet hvilke spesifikke utfordringer du
har opplevd og hva du kunne tenke deg å undervise dine barn. Se opp for neste innlegg i serien som kommer i løpet av kort tid, in shaa Allah.