Knuste barnehjerter

Å håndtere fellesaktiviteter som ekskluderer

· Halal,Skole,Mangfold,Vilje,Mammastrategier

"Det er utrolig hva man ikke kan, når man av ærlig vilje ikke prøver," skrev den danske forfatteren Piet Hein. Et treffende sitat for denne situasjonen:

broken image

En ettermiddag kom flere barn hjem til sine foreldre fra skolen og fortalte at lærerne hadde sagt til alle elevene at kyllingpølsene som blir servert på fellesavslutningen for hele skolen dagen etter, ikke er halal. Lærerne på tvers av trinn hadde bedt de elevene som ikke spiste ikke-halal, ta med egen matpakke. "Urettferdig," hadde en gutt svart. Barnet hevdet at læreren da hadde sagt at man ikke kunne ta med egne pølser heller, men vanlig matpakke. Foreldrene hadde ikke fått den samme, spesifikke informasjonen. På ukeplanen ble det informert om fellesavslutning med grilling der skolen i samarbeid med FAU(Foreldrenes arbeidsutvalg) serverer kyllingpølser til alle elevene på skolen. Noen fikk også en SMS dagen i forveien, om at skolen serverer kyllingpølser, men ingen steder kom det frem at ingen av disse pølsepakkene er halalslaktede pølser. Som forelder antar man selvsagt at det også er halalslaktede pølser på en sentrumsskole med en stor andel muslimske barn, i en by med butikk som selger halalpølser, med kort avstand til Sverige, og med muslimske ansatte.

Som foreldre, som får denne informasjonen ettermiddagen før arrangementet, får man et sterkt behov for å gjøre noe. Man ser at barnet er såret, og forvirret, og det haster å finne en løsning. En mor på skolen ringte først andre muslimske foreldre for å høre om deres barn hadde fortalt det samme. Det hadde de. Moren sendte lærerne til sine barn en enkel SMS: "Hei. Stemmer det at det serveres kyllingpølser i morgen til alle elevene på hele skolen, og at ingen av disse pakkene er halal? Mvh." Moren visste at lærerne ikke tar med klassetelefonen hjem, og at dette steget ikke ville løse noen ting. Flere foreldre drøftet saken sammen, og ble enige om at det er uaktuelt å sende sine barn til et fellesmåltid de er ekskludert fra. "Hva om vi drar og kjøper inn pølsene og egen grill, og kommer opp til skolen med det?" Foreldrene drøftet om de bare skulle gjøre det, eller om de skulle gi rektor en sjanse til å fikse situasjonen. De ble enige om det sistnevnte.

Moren sendte rektor en SMS: "Hei! Kan du ringe ved anledning? Ang. fellesgrill i morgen. Mvh" Deretter ringte moren FAU-lederen for å høre om pølsene var kjøpt inn av dem eller av ledelsen. FAU-lederen, overraskende knapp i tonen, bekreftet at pølsene var innkjøpt av ledelsen og at ingen av pakkene er halal. De hadde nettopp sittet i et møte sammen. Moren sa hun hadde sendt sms til rektor, og at flere foreldre reagerte på at ledelsen hadde gått for en løsning som eksluderte elever, og at vi som foreldre ville finne en løsning. FAU-lederen, som altså i kraft av sitt mandat skal ivareta alle foreldres interesser i møte med ledelsen, gav ingen respons som tydet på at ledelsens valg her var uheldig, eller at foreldrenes vilje til å bidra var positiv, men avsluttet kaldt om at rektor sikkert snart ringer. Så ringte rektor, og bekreftet at ingen av de innkjøpte pølsepakkene er halal, "for det hadde de ikke hatt anledning til." Moren fortale at dette hadde skapt mange skuffede, forvirrede og opprørte barn denne ettermiddagen, og foreldre likeså, og at de derfor kom til å kjøpe inn en bærepose halalpølser og levere til skolen før grillingen starter opp. Hva ville rektor tenke om det? Rektor svarte at det ville vært flott. Moren spurte om skolen kan ordne en grill for disse, eller om de skal medbringe en grill. Rektor bekreftet at grill/stekemuligheter vil skole ordne. Mor avsluttet med å si at dette kan ikke gjenta seg: Skolen må vite bedre, og har både muslimske ansatte og foreldre som de i så fall kan kontakte for å finne løsninger i god tid: Løsninger som vil sørge for at alle barna vil føle seg ivaretatt og inkludert. Rektor kunne si seg enig i det.

Med det på plass, sørget mødrene for å få ut en sms som nådde flest mulige av de muslimske foreldrene ved skolen: "Ang fellesgrill imorgen på xxx: Kyllingpølsene som er kjøpt inn til fellesgrillen imorgen er som dere sikkert har hørt fra barna deres, *ikke* halal. Derfor kjører noen muslimske mødre til xxxx ikveld, kjøper inn en bærepose med halalpølser som leveres til skolen imorgen tidlig. Rektor er informert, og skolen ordner egen grill til halalpølsene. Det vil si: Ingen foreldre trenger å sende med halalpølser hjemmefra. Del videre til muslimske foreldre du kjenner på xxx. Baarak Allaahu fikum"

Det var viktig å finne en formulering som anerkjente at det barna kom hjem og sa, stemte, samtidig som at teksten ikke direkte avslørte at løsningen ikke kom fra rektors initiativ, men fra foreldre. Målet var å være den eksemplariske part: Å være løsningsorientert samtidig som man inspirerer til bedre praksis ved å foreslå hvordan skolen kan fikse dette i fremtiden.

Dagen etter kom mødrene til skolen med halal-kyllingpølsene og vegetarpølsene til avtalt tid. Rektor tok vennlig imot posen og bad om tips til hvilke tilberedelsesmetoder som ville være optimale da det bare var en grill. Det ble halalpølsene i stekeovnen og vegetarpølsene i stekepannen på SFO-kjøkkenet. Rektor takket, og spurte hvordan skolen kunne dekke utgiftene, for det skulle de selvsagt, og foreslo selv Vipps. Barna kom hjem fra skolens sommeravslutning og fortalte at lærerne deres samme morgen hadde gjentatt informasjonen om at de som ikke ønsket å spise vanlige kyllingpølser, måtte spise matpakken sin. "Nei!" ropte den samme gutten som ropte "urettferdig" dagen før, "mammaen til xx har fiksa halalpølser!" Lærer svarte at det vet han ingenting om, og at det sikkert ikke er noe rektor vet om. "Mamma har snakket med rektor" sa et annet barn. Ergo har rektor hatt god tid på å informere egne ansatte, men valgt å ikke benytte seg av den muligheten. Barna kom altså hjem den ettermiddagen med stolthet og glede over at de også til slutt fikk nystekte pølser. "Moren din er så tøff, moren min hadde aldri turt det!" sa en. "Moren din er såå insane xxxx, tusen takk!" sa en annen. Bittersøtt, for så lett, og så billig var det å oppnå glade barnefjes: Hos alle.

broken image
broken image

 

broken image

MuslimskeMødre mener:

i. Å ikke sørge for at alle barna serveres varmmat på en fellesavslutning, er forskjellsbehandling av elevene. Det går imot grunnleggende verdier og dannelse. I praksis sanksjoneres barna - av skolen - for å ha et livssyn eller helsemessige årsaker som innebærer visse matrestriksjoner. Fellesaktiviteter i regi av statlige og kommunale institusjoner, forplikter til en innsats som sørger for at aktivitetene og arrangementene som er ment å skape og pleie samhold og fellesskap, ikke blir ekskluderende. Spesielt viktig er det når det gjelder mindreårige, som er tilstede på disse institusjonene uten sine omsorgspersoner. Det er en selvfølge at ledelsen har et mål om at alle disse hensynene ivaretas av skolen. Har skolen en vilje til å nå målet om likeverdig behandling av elevene, kan både minoritetsansatte- og foreldre involveres i planleggingen dersom skolen trenger hjelp til gjennomføring. Det er uhørt at barna skal være informasjonskanalen mellom skolen og hjemmet slik det var i denne situasjonen.

ii. Lærere har et individuelt etisk ansvar som de ikke kan fraskrive seg grunnet "lojalitet til ledelsen." Dersom lojalitet fører til at elevgrupper diskrimineres, er det- om så ikke profesjonsetikken, så hvert fall dydsetikken, som inviterer til ulydighet slik at prinsippet "barna i sentrum" bevares. I dette tilfellet fikk lærerstaben informasjon om ledelsens bestemmelse to dager i forveien. To dager er kort tid mener noen, men vi mener at to dager for lærere med sitt moralske kompass i orden, som får oppleve elevenes skuffelse og forvirring, er et hav av tid til å gjøre noe. Det er ingen unnskyld god nok. Minimum er at noen foreldre kunne ha blitt hvisket i øret om disse bestemmelsene allerede tirsdag kveld, som kunne ha brukt FAU til å få på plass en løsning. Det skal være rom for å si seg uenig med rektor, som i norsk forstand skal være folkelig og uten diktatorpreg. Eksisterer ikke dette rommet per nå, må det rommet lages ved at individer hever stemmen og står for sine meninger om hva som er elevenes beste. Vi undrer oss over hvordan elevene kan undervises i demokratiske prinsipper dersom de ikke engang utøves ved norske lærerværelser.

iii. Kjære muslimske lærere og assistenter ved norske skoler. Allahu Ta'ala har plassert dere der, og dere har dermed et særlig ansvar. Frykt ikke for jobben din om du står opp for rettferdig behandling av ikke bare muslimske elever. Av alle elever. Ha taqwah, og gjør din plikt som en Mu'min(ah).

MuslimskeMødres råd til foreldre i slike situasjoner er:

i. Kom sammen med andre foreldre, og engasjer dere for barnas skolehverdag. Se hvor betydningsfullt det er. Ikke la verken ditt barn- eller andres barn, få oppleve å bli sittende med en brødskive når resten av elevene spiser varmlunsj servert av skolen. Ikke tenk at du skal "ordne" for ditt eget barn ved å slenge oppi noen kalde pølser, som kanskje blir grillet. Enten alle eller ingen foreldre skal ha utgifter forbundet med en avslutning i regi av skolens ledelse. Ta kontakt med skolen og sørg for at det blir en løsning. Vær tydelig på at her har skolen et ansvar. Har du mulighet til å bidra, så tilby din hjelp. Slik sørger du for at alle barn, ikke bare ditt eget, er ivaretatt og verdsatt.

ii. Noen barn forteller alt, andre barn forteller ingenting hjemme. Sørg for at barnet ditt er hundre prosent sikker på at deres opplevelser er verdifulle, og at de alltid skal kunne komme hjem til dere for å fortelle om det som gir en vond følelse. I denne situasjonen fortalte moren barna sine at de hadde gjort en meget god gjerning ved å fortelle hjemme hva lærerne hadde sagt til elevene. "Takket være dere, fikk alle barna tilbud om varmmat de kunne spise. Det var en meget god gjerning! Dere har stått opp for rettferdighet!" Slik formes fremtidens Ummah.