Hvordan islam gir barn status og ærer dem 

 

· Underholdningskultur,Tarbiyyah,Tidsforbruk,Kvalitetstid,Mammastrategier

I vår del av verden har underholdningskulturen gjort et inntog i barnas skolegang og generelt tidsforbruk. En stor del av undervisningen i skolen pakkes inn i musikk, dans, Disneyfilmvisninger og Ipadbruk, i en grad som gjør at jeg ofte stiller meg spørsmålet om det er antagelse om at barn ikke kan lære uten disse elementene. Jeg har undret over hvorvidt det er nødvendig å "møte barnet" på bæsj-tiss-promp-humoren. Utvalget av barnebøker, barneTV episoder som handler om dette er overraskende rikt, og inkluderer også en podcast for barn. Et eksempel er en svensk barnebok som foreslår at barna kan invitere voksne til et 'prompeteater' og kle seg nakne og hoppe og ned i sengen foran et voksent publikum (Bajsboken av Pernilla Stafelt). Sært. Appellerede tematikk for barn i en spesifikk alder, men trenger vi som voksne 'dyrke' fascinasjonen?

broken image

Som voksne kan vi - mens vi venter på at fascinasjonen slipper tak, som den gjør for de fleste, benytte anledning til å fokusere på gode manerer, og hvordan håndtere kroppslige lyder og avfall på en renslig måte. Når man tenker over det, er det en rekke hverdagsøyeblikk som kan føre til fine, verdifulle og nytte reflekterte samtaler med barna.

Jeg har ofte stusset over hvordan underholdningskulturen har ført til at barn knytter seg til personer og skapninger skapt av filmindustrien, en milliardindustri. Paralellt med det, vokser mange barn opp med å bli fortalt at julenissen kommer med gaver på julaften, at tannfeen henter tenner man har mistet og lagt igjen penger. At påskeharen kommer med godteri til påske. Fra et muslimsk perspektiv blir dette problematisk:

Min mor kalte på meg en dag da Allahs sendebud (ﷺ) satt i huset vårt. Hun sa: Kom hit, så skal jeg gi deg noe. Allahs sendebud (ﷺ) spurte henne: Hva hadde du tenkt å gi ham? Hun svarte: Jeg hadde tenkt å gi ham noen dadler. Allahs sendebud (ﷺ) sa: Hvis du ikke skulle gi ham noe, ville en løgn bli nedskrevet mot deg.

Kilde: Sunan Abi Dawud 4991,Hasan ifølge al Albani.

I tillegg til fiktive skapninger knyttet til høytidene, vokser de fleste barn opp med å innta store mengder skjermbasert underholdning med helter, monstre, prinsesser, etc., som har en franchise verdt flere millioner bak seg. Et barn ser eksempelvis på Peppa gris hver eneste dag og blir så intenst engasjert i denne animerte grisen at de kun ønsker klær, sengesett, matboks mm., med bilde av denne figuren på. Barna blir mer eller mindre besatt av noe som ikke er ekte, og som samtidig bidrar til at visse tjener seg enda rikere.

For mange barn i verden er hverdagen en helt annen. På steder som av vesten blir sett på som usiviliserte og underutviklede, er en viktig del av barndommen å memorere Qur’an og lære om sin Skaper. Også barn som bor i vesten har dette som en del av sin hverdag. I vårt hjem har vi en daglig Qur’anstund på morgenen med kakao som barna ser frem til: En koselig stund vi tilbringer sammen.

broken image

Barna lærer å sette pris på den virkelige verden, alle tegnene rundt dem som Skaperen har gitt oss, og som barna selv kan observere. Himmelen, skyene, solen, dyr, insekter, trær, planter, sjøen, etc. Man lærer hvordan Skaperen ikke bare har skapt alt, inkludert oss, men at Han også er Forsørgeren, som forsørger hele skapelsen på en og samme tid. Han gir oss mat og drikke, materialer til å bygge hus, og til å lage oss klær for å beskytte oss mot vær og vind. Han har velsignet oss med foreldre som tar vare på oss, og som lærer oss. Barna lærer at vår oppgave i denne verden er å bli kjent med vår Skaper som har gitt oss alt dette, og tilbe Ham alene. Barna lærer altså meningen med sin eksistens gjennom god oppdragelse og omsorg, som vil være en ressurs for dem i deres liv bi idhnillaah.

Islam er en religion som vektlegger at hver og en av oss har ansvar og plikter, men også rettigheter. Foreldre har stort ansvar for å oppdra sine barn og ta vare på dem, barnas rettigheter er mange. Samtidig har også foreldre en høy status i islam og har sine egne rettigheter. Som foreldre er en av våre oppgaver å 'se rundt hjørnet' og hindre dem fra ting som vi vet vil være skadelig eller unyttig. Mange barn vil gjerne spise søtsaker hele tiden, men som foreldre vet vi at dette ikke er det beste for deres fysiske helse, og setter begrensninger. På samme måte må vi også tenke på hva som er godt for barnas sjel, og gjøre det vi kan fra å hindre dem fra det som ikke gagner dem.

Det finnes utallige eksempler fra profeten Muhammad (ﷺ) på hvordan han underviste både barn og voksne med ulike metoder. Han (ﷺ) pleide å være kjærlig og vise nåde mot barn, og han var utrolig tålmodig med dem. Dette er igjen noe vi vanlige muslimer kan se opp til og streve etter å etterligne. Vi ser også fruktene av hans (ﷺ) oppdragelse og undervisning, da mange av de som vokste opp som muslimer på den tiden oppnådde store ting som mange av oss i dag aldri ville drømt om. La oss gi våre barn den respekten og den gode oppdragelsen de har rett på, og ikke la oss lure av shaytans triks som fører til tom og meningsløs tidsforbruk, forvirring av barnesinn og tapte muligheter gjennom de verdifulle barndomsårene. La oss gi intensivere strevet etter å gi våre barn deres rettigheter og ære dem slik islam lærer oss.

Muslimske mødre anbefaler:

Lag en liten krok i huset/leiligheten som er et sted for å be, lese Qur’an og søke islamsk kunnskap.

Gjør det til en vane å sitte sammen med barna og lære Qur’an eller lære noe om islam i felleskap. Gjør dette til koselige stunder som barna ser frem til. (Eget blogginnlegg om dette kommer, in shaa
Allah)

Etterstreb å følge profeten Muhammad ﷺ sitt eksempel i hvordan du er med barna dine, hvordan du behandler dem og hvordan du underviser dem.

Hvis barna nekter helt å sitte med deg og for eksempel lese Qur’an, start med bare noen få minutter og si at «vi skal bare lese Quran først, så skal vi (det som barnet har lyst til å gjøre)». Etter hvert som man får etablert en rutine vil man gradvis kunne sitte lenger og lenger. Det er også verdt å tenke på at mindre barn har mindre evne til å konsentrere seg, så man kan ikke forvente at f.eks en 3 åring skal sitte en
time og pugge Qur’an. Da holder det gjerne med 5-10 min.

Gjør ditt ytterste for å unngå de kjente tegneseriene som tjener seg rike ved å lage hundrevis av produkter med populære tegnefilmfigurer på, som man risikerer blir en besettelse for barna. Jeg har selv hørt
eksempler med barn som nekter å ha på et klesplagg som ikke har bilde av sin favorittfigur.

Om barna er i en alder hvor de kan forstå slike ting, forklar for dem hvordan noen (selskaper) utnytter barn og unge med salgstriks for å tjene penger på dem.