Fra Bærumsjente til Mouallimah

 

· Arabisk,Utdanning,Moskeen,Egypt,Qur'an
broken image

وَالَّذِينَ جَاهَدُوا فِينَا لَنَهْدِيَنَّهُمْ سُبُلَنَا ۚ وَإِنَّ اللَّهَ لَمَعَ الْمُحْسِنِينَ

Og de som anstrenger seg for Vår sak (og evig kjemper mot sitt eget jegs onde begjær), dem viser Vi visselig Vår sti (som fører til reisen mot Vår erkjennelse og tilknytning til Oss). Og sannelig, Allah velsigner de åndelig fullkomne med Sin nærhet og vennskap

Suratul -Ankabut vers 69

Fikk du lest verset, ordentlig, eller bare skumleste du? Les den på nytt, med litt konsentrasjon denne gangen. Det fikk en litt annen betydning? For meg betyr dette verset mer enn dere kan inbille dere, og det vil alltid være med meg, og en del av meg.

Jeg hadde nettopp blitt ferdig med videregående skole og bestemte meg for å ta medisinutdanning. Jeg tok rettslære på videregående skole da jeg i utgangspunktet ville bli advokat, men min mor overtalte meg til å droppe det, og jeg hørte på hennes råd. For å komme inn på medisinstudiet måtte jeg ta opp fag som fysikk, matte og kjemi. Jeg søkte på Bjørknes og kom inn Alhamdulilah. Men, under hele videregående skole da jeg begynte med hijab, tenkte jeg mye på det faktum at jeg som er født-muslim ikke hadde lært meg Koranen og ikke kunne ett eneste ord på Arabisk, som er nøkkelen til å forstå Koranen og Deen. Jeg hadde mye tanker i løpet av disse tre årene og visste ikke hvordan jeg skulle lære Qur'anen/Arabisk. Jeg bestemte meg for å flytte til tanta mi i Bærum for å lære Qur'anen i Oslo i tillegg til jobb og studier.

Jeg begynte aldri på Bjørknes. Jeg bestemte meg å jobbe fulltid for å spare penger til å dra til utlandet og lære Qur'anen og Arabisk. Jeg fortalte dette til Qur'an læreren min i Oslo, som tok imot ideen med åpne armer og sa de ville gjøre alt de kunne for å hjelpe. En av mine lærere gikk med meg rundt i Oslo fra ambassade til ambassade for å spørre om mulighetene for et opphold i deres respekterte land: Kuwait, Saudi Arabia, Jordan, Oman, Sudan og Egypt. Alhamdulilah hadde Egypt den gang (kanskje også i dag) en utvekslingsavtale med Norge hvor Egyptiske studenter fikk stipend for å komme hit og norske studenter for å dra til Egypt. Det var et 4 års stipend til Cairo Universitet hvor man kunne velge mellom 2-4 alternativer. Jeg kan ikke huske presis hvor mange alternativer det var, men jeg husker at jeg valgte filosofi. Du tenker sikkert at det høres rart ut at jeg valgte dette studiet til fordel for medisinstudiet, men jeg hadde en plan, og den planen lyktes jeg med, Alhamdulilah.

broken image

Første året skulle vi lære arabisk ved et institutt som var valgt ut for oss. I tillegg kunne vi møte opp frivillig ved universitet som lyttende. Vi skulle bo på et hostel hvor 3 måltider var inkludert i pakken, inkludert litt lommepenger. I norske kroner var det ikke mye, med det var en god del i egyptiske pund. Jeg brukte derfor ikke opp sparepengene mine fra Norge det første året. Det andre året var det obligatorisk å møte opp og ta del i undervsningen. Jeg hadde derimot ingen planer om å studere filosofi i 4 år, så jeg avsluttet studiene der. Jeg bestemte meg for å leie et rom hos søstre som hadde gjort hijra til Egypt og bodde alene med ektemenn som jobbet i Usa/Canada/Europa.

SubhanAllah, når man gjør noe for Allah sin skyld, åpnes dører man aldri kunne forestille seg. En søster som ventet på familiegjenforening med mannen sin i Norge hørte om meg, og hvordan jeg alene hadde reist ned til Egypt. Hun insisterte på at jeg skulle bo hos henne gratis, Allah ville gi henne mye ajr for å ta vare på en 'student of knowledge' sa hun. Jeg bodde hos henne i ett år, gratis, selv om jeg kjøpte inn mat i ny og ne uten hennes samtykke, for hun ville ikke at jeg skulle kjøpe noe som helst, ikke ett brød en gang. For av mange dere som leser dette, kan det virke utenkelig å bo med en fremmed, men kjenner dere somaliere godt, så vet dere at vi Alhamdulilah regner hverandre som en stor familie. Vi er gjestfrie, åpne, hjelpsomme og varme mot hverandre.

Alhamduliah, etter tre år i Egypt hadde jeg blitt ferdig med alle nivåene for Arabisk og fikk fullført min grad. Ikke i medisin, men like mye verdt, om ikke mer, spør du meg. Jeg hadde også fått muligheten til å ta Ijaza i Qur'an og har nå vært moualimma Qur'an i over ti år.

Jeg fikk mye motsnakk når jeg valgte å hoppe av studiene mine i Norge, ettersom noen mente at jeg kastet bort tiden min og kunne utsatt utenlandsoppholdet til senere. Men jeg angrer ikke på valget mitt, og setter stor pris på læreren min ved masjid Tawfiq som trodde på meg. Hver gang han så jeg var nervøs, leste han det verset jeg nevnte innledningsvis og oppmuntret meg. Jeg setter pris på de somaliske søstrene i Egypt som var både mor, far, søster og venninner for meg under mitt opphold, som jeg fortsatt idag har et spesielt forhold til. Idag har jeg æren av å ha en Hafidh sønn, Alhamdulillah, som kanskje kan ta medisinstudiet eller en annen akademisk tittel. Det viktigste er at han har Qur'anen i hjertet sitt, og holder godt på den.

broken image

Jeg forteller min historie for å inspirere deg til å ta det samme steget som jeg tok hvis du er en bror, og med mahram hvis du er en søster, da jeg på den tiden ikke visste viktigheten av å ha mahram. Vi bruker mange år på akademisk utdanning og ofrer mye, men legger ikke like mye energi, tid og krefter i Deen-relaterte ting. Ikke misfortå meg, jeg vil at mine muslimske søstre skal bli leger og ta høye utdanninger, men ikke på bekostning av vår Deen. Deen over dunya har vi sikkert hørt mye om på sosiale medier, men selv om det høres klisje ut, stemmer dette. Mange søstre der ute greier å sjonglere begge:

We can do both worlds together if possible,

but not risk Akhira over dunya.