"Alle skal få lov til å være seg selv..."

· Skole,Foreldresamarbeid,Pride,Mangfold,Barnehage
broken image

Mange i en alder av 25+ har sett en stor forandring i det norske samfunnet og spesielt hva som foregår i klasserommet. Før var det opp til foreldrene å lære barna folkeskikk, høflighet, manerer og livssyn. Nå oppleves det som at foreldrenes oppgaver har blitt mer en koordineringsrolle for barnas deltagelse på tvers av institusjoner. Det virker som at foreldre i økende grad har blitt distansert og umyndiggjort i spørsmål rundt egne barn. Ikke alle lærere sørger for et åpent og godt samarbeid med foreldrene. Det oppleves som at foreldre skal mene minst mulig om skolehverdagen til egne barn. I tillegg får man som forelder tydelig beskjed på hvert eneste foreldremøte om å "fremsnakke skolen." Det er en holdning om at regjeringen vet best, og foreldre belæres i hva som er deres barns beste. Idag fikk vi et ferskt eksempel på hvordan foreldre som uttrykker motstand mot skolens eventuelle Pridemarkering moraliseres, på en barneskoles offisielle Facebookside:

broken image

En skoleansatt understreker at hun ikke bare blir overrasket, frustrert, kanskje aller mest skuffet, men også lei seg over at en mor sier ifra om at hun ikke ønsker at barnet deltar på en eventuell Pride-markering i skoletiden. "Alle skal få lov til å være seg selv uansett hva de tror på," skrev ledelsen ved barneskolen som reagerte på foreldres fritaksmeldinger etter blogginnlegget tirsdag:

broken image

Med henvisning til jurister mener ledelsen at de med hjemmel i lovverket kan avslå fritaksmeldingene vedrørende Pride-markeringen som strekker seg utover en skoleuke. Med unntak av en fellessang. "Alle" gjelder med andre ord ikke de som måtte ha en formening om at Pride-markeringer er uaktuelt å delta på. Vi venter på uavhengige juristers gjennomgang av saken, for det er vanskelig å begripe logikken i argumentasjonen. Ledelsen velger å definere alt Pride-relatert som undervisning i læringsmål tilknyttet seksualitet og mangfold. Slik hevder de at fritak kan avslås, for opplæring i læringsmålene er skolen lovpålagt å tilby elevene. Men, det finnes da flere måter, metodikker, og veier til å oppnå læringsmålene i seksualitet og mangfold. Skal en politisk forenings undervisningsmateriell få ha monopol på hvordan barn i den offentlige grunnskolen får opplæring i disse læringsmålene? Selv når de får inn fritaksmeldinger fra åpenbart uenige foreldre som mener at opplæringsmetodene skolen har valgt ikke er tilfredsstillende?

Å takke nei til deltakelse i Pride-aktiviteter i skolen, kan sammenlignes med å takke nei til julegudstjeneste i desember: Det handler ikke om krigføring verken mot individer, institusjoner eller tradisjoner. Det er ingen som krever at Pride finner veien ut av skolen heller, selv om ens personlige formening er at Pride ikke har noe i barnehage og skole å gjøre. Det kravet som foreldrene fremmer, er retten til å avstå fra deltagelse. Å avstå fra Pride-markering er ikke det samme som å være "mot mangfold." Det handler om at foreldre vil skjerme sine barn fra å få spørsmål om hvilke kjønn de egentlig føler at de er. Skjerme de fra oppfordringer om å kysse på både gutter og jenter for å finne ut om de egentlig kanskje liker mennesker av samme kjønn, samtidig som de får lært at egentlig finnes det ingen kjønn: At troen på at det bare finnes kvinner og menn er gammeldags. Hvordan mennesker lever sine seksualliv er ikke noe barn trenger å ta stilling til i en så ung og sårbar alder. Det må noen gjerne mene og invadere sine egne barns sinn med, men ikke våre.

Pride eies og drives av Foreningen FRI som er en politisk- ideologisk bevegelse med en detaljert og omfattende agenda de ønsker å fremme. De samarbeider med ulike politiske partier, organisasjoner, foreninger, offentlige instanser og enkeltpersoner. De mottar årlig statsstøtte, som i 2016 var 4,2 millioner norske kroner. De jobber for å gjøre undervisningsopplegget sitt tilgjengelig for barn og unge via skoler og barnehager, samtidig som de tilbyr kursing av de ansatte. Mange foreldre vegrer seg for å ytre skepsis da de ikke vil bli ansett som trangsynte. Vi hører at foreldre frykter sanksjoner i form av bekymringsmelding til barnevernet dersom de gir uttrykk for sin mening. Hvordan skal vi da klare å verne om våre barn? Det fremstilles gjerne som at det er en faglig og politisk enighet omkring idelogien som følger med Pride. Det er det ikke.

Uavhengig av hva forskere, politikere og profesjonsutøvere rundt oss måtte mene, er det vi som foreldre som må ta ansvar dersom det vi mener er det beste for våre barn, motarbeides. Foreldre som tenker å holde barna hjemme 'grunnet sykdom' neste uke bør heller søke sammen med andre foreldre og være åpne om at de forventer et alternativt undervisningsopplegg i mangfold og seksualitet dersom skolen velger Pride-relaterte aktiviteter og markeringer. Vår formening er at vi kommer lengst med åpenhet og redelighet i dialogen med skolen. Som foreldre skal vi kunne forvente at fritaksmeldingene godkjennes og at barna tilbys likeverdige alternativer. Dersom klassen skal gå i Pridetog gjennom byen, kan barna med fritak få en lærerik formiddag på sentrumsbiblioteket. Det er med andre ikke nok å sette barna med fritak på huska for å se på klassen marsjere forbi.

 

حَسْبُنَا اللَّهُ وَ نِعْمَ الْوَ كِيلُ